Personvernerklæring -
Statens innkrevjingssentral

Staten sin innkrevjingssentral blei i 2015 ein del av Skatteetaten.

Skatteetaten behandlar personopplysingar som er nødvendige i samband med gjennomføringa av lovpålagde oppgåver, blant anna for å kunne sikre eit oppdatert folkeregister og at skattar og avgifter blir fastsette og innbetalt på riktig måte. Dette støttar opp under Skatteetatens samfunnsoppdrag som er å sikre eit finansielt hovudgrunnlag for offentleg verksemd.

Vi behandlar personopplysingar i ulike samanhengar, for eksempel når vi samlar inn opplysingane, registrerer dei, samanstiller, lagrar eller utleverer dei.

 

Kvifor behandlar vi personopplysingane dine?

Skatteetaten behandlar personopplysingane dine med heimel i lov for å utføre oppgåver som å

 • sørgje for eit oppdatert folkeregister

• sikre at skattar og avgifter blir riktig fastsette og innbetalt 

• sikre at andre krav blir riktig fastsette og innbetalt, som eksempel bøter og barnebidrag

• utføre rettleiing og kontroll

Vi behandlar også personopplysingane dine for andre oppgåver som høyrer under Skatteetatens verksemd. Det kan vere når vi for eksempel utarbeider eigenstatistikk og analyserapportar, eller utleverer opplysingar til tredjepartar.

Kva er det rettslege grunnlaget for behandling av personopplysingane dine?

Skatteetaten behandling av personopplysing er fyrst og fremst grunngitt i lov. Det er som hovudregel ikkje mogeleg å reservere seg mot slik behandling. Nokre aktuelle lover er:

• Skatteforvaltingslova 

• Skattebetalingslova

• Folkeregisterlova 

• A-opplysningslova 

• MVA-lova 

• Særavgiftslova 

• SI-lova 

 

Kvar hentar vi opplysingane frå?

Skatteetaten hentar inn personopplysingar frå mange aktørar, både private og offentlege. Eksempel inkluderer:

• andre offentlege etatar, som for eksempel Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utlendingsdirektoratet (UDI), Brønnøysundregistrene og Tolletaten

• arbeidsgivarar som rapporterer gjennom A-ordninga

• banker, forsikringsselskap, bustadsameige, barnehagar, frivillige organisasjonar 

• opplysingar frå alle skattepliktige eller registrerte i Folkeregisteret

• utanlandske skattestyresmakter vi har ein avtale med  

 

Kva personopplysingar behandlar vi?

Skatteetaten behandlar personopplysingar som blant anna 

• identitet (for eksempel namn, fødselsnummer, d-nummer, kjønn, statsborgarskap)

• opphaldsstad og kontaktinformasjon (for eksempel postadresse, bustadsadresse, e-postadresse og telefonnummer)

• relasjonar til andre (for eksempel ektefelle, sambuar, barn, sivilstatus)

• økonomiske forhold (for eksempel inntekt, pensjon, ytingar, formue, aksjeeigarskap, gjeld, krav og mislegheldt krav, eigedomseigarskap)

 

Korleis behandlar vi personopplysingane dine?

Skatteetaten behandlar personopplysingane dine i ulike register og system. Her er nokre eksempel på sentrale system og register som Skatteetaten bruker:

• Folkeregisteret er eit offentleg register over alle personar i Noreg som har fått gitt eit d-nummer eller fødselsnummer. Registeret dannar grunnlag for skatte- og valmanntalet. Det er også grunnlaget for befolkningsstatistikken, som er viktig for planlegging av offentlege tenester. Eit korrekt folkeregister er ein føresetnad for at alle borgarar skal motta informasjon frå offentlege styresmakter, og at rettane deira og plikter blir varetekne.

• Skattekortsystemet blir brukt til produksjon av skattekort og saksbehandling av søknader om endring av skattekort gjennom året.

• IT-løysing for skatterekneskap og skatteinnkrevjing til stat og kommune. Systemet handterer betalingsstraum frå skattepliktige og arbeidsgivarar. Systemet blir brukt av dei kommunale skatteoppkrevjarane og medarbeidarane i Skatteetaten.

• IT-løysing for skattemelding og skatteoppgjer er eit sentralt system som blir brukt for skattemelding og fastsetjing. Det innhald informasjon om alt landet sin skattepliktige, og blir nytta til manuell og automatisert behandling.

• IT-løysing for rekneskap og innkrevjing av andre krav for stat, kommune eller privatpersonar. Systemet blir brukt av dei det blir inn kravd på vegner av og eininga for slik innkrevjing i Skatteetaten.

Skatteetaten behandlar personopplysingane dine både ved manuell og automatisert saksbehandling, det siste vil seie utan at nokre saksbehandlarar faktiske har sett på saka. Dette gjeld for eksempel berekning av skatten din, dømt til tvangsmulkt og ved analysar for å fastsetje kven som skal takast ut i kontroll. Når slik automatisk saksbehandling påverkar deg i omfattande grad, har du rett til å krevje manuell behandling, klage på avgjerda og du kan alltid krevje innsyn i kva kriterium saksbehandlinga byggjer på.

Kven har tilgang til personopplysingane dine?

Tilsett i Skatteetaten skal berre behandle personopplysingar når det er nødvendig for oppgåveløysinga.

Behandling av opplysingar skjer innanfor strengje juridiske rammer. Desse skal sikre personvernet ved å gi føreseielegheiti kva opplysingar som blir samla inn, kven som får bruke dei og kva dei kan brukast til. Alle medarbeidarar har ei streng teieplikt om formues- og inntektsforhold, samt andre økonomiske, høve for ei verksemd og personlege forhold som dei får tilgjenge til i arbeidet.

Korleis tek vi vare på personopplysingane dine?

Skatteetaten forvaltar store mengder personopplysingar, noko som stiller høge krav til tryggleik. Etaten har etablert eit eige styringssystem for å vareta krav til informasjonstryggleik. Dette omfattar blant annan fysisk tryggleik, tryggleik i IT-system, risikostyring og planar for kontinuitet, vernebuing og krisehandtering.

Når vi nyttar oss av eksterne leverandørar stiller vi tilsvarande strengje krav til tryggleik, kontroll og dokumentasjon for å verne personopplysingane dine.

Kven utleverer vi personopplysingane til?

Skatteetaten utleverer berre personopplysing og berre når det er eit lovleg grunnlag, blant anna til 

• skatteoppkrevjarane 

• offentlege etatar 

• private finansinstitusjonar 

• forsking- og statistikkorganisasjonar 

• utanlandske skattestyresmakter vi har ein avtale med

 

Mange aktørar hentar personopplysingar frå folkeregisteret, for eksempel 

• offentlege etatar, for eksempel Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utlendingsdirektoratet (UDI), Forsvaret, Lånekassen, Statens vegstell, politi, namsmann, brannstell og ambulanse

• valmyndigheitene

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• banker og forsikringsselskap

• ulike arbeidsgivarar

• forskarar

Kor lenge oppbevarar vi personopplysingane dine?

Skatteetaten oppbevarar opplysingar så lenge det er nødvendig for å utføre dei lovpålagde oppgåvene våre, og i samsvar med Skatteetatens regelverk. Opplysingar vil som hovudregel blir sletta når dette behovet fell bort, med mindre vi har ein lovpålagd plikt til å oppbevare dei etter anna regelverk, som arkivlova.

Kven er behandlingsansvarleg?

Skatteetaten ved Skattedirektøren er behandlingsansvarleg.

Kva rettar har du?

Innsyn

Du har rett til å få vite kva personopplysingar vi behandlar om deg, og du har rett til å få ein kopi av personopplysingane vi har registrert. Dersom du ber om eit innsyn kan du blant anna få svar på:

• kvar personopplysingane dine er henta frå

• kva formål (oppgåver) vi behandlar personopplysingane dine for  

• om personopplysingane er blitt gitte vidare og til kven

Unnatak frå innsynsretten

Vi kan i einskilde tilfelle nekte deg innsyn dersom dette er nødvendig og vilkåra for det er oppfylt, for eksempel av omsyn til avdekking av brot på skattelovgiving eller av omsyn til vern av andre personar.


Retting av feil

Dersom du oppdagar at Skatteetaten har registrert urette, utdaterte eller ufullstendige opplysingar om deg, har du rett til å få desse retta eller oppdatert. 

Dersom skattekortet ditt er feil, kan du sjølv endre det her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/endre/

For å rette feil i folkeregisteret, sjå meir informasjon her:https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/melding-om-avvik-i-folkeregisteret/

Dersom retting av feil gjeld opplysingar som er sende inn av andre, må meldingar om feil rett sin til kjelda, som for eksempel din arbeidsgivar. Gjeld det feil frå arbeidsgivaren din, kan du her be om eit innsyn i A-ordninga, kor du vil få vite kva opplysingar arbeidsgivaren din har sendt oss.

Moglegheit til å klage

Dersom du meiner at Skatteetaten behandlar personopplysingane dine i strid med regelverket, kan du sende inn ei klage. Du finn meir informasjon om klageretten på  https://www.skatteetaten.no/kontakt/klage/

 

Om behandling av personopplysingar på sismo.no.

Trafikklogging

Staten sin innkrevjingssentral innhentar gjestingsstatistikk (trafikkdata) for nettsidene sine. Opplysingane blir berre nytta i samband med drifta og vidareutvikling av nettsidene.

Kva data samlar vi IKKJE på?

Det blir ikkje samla inn personleg informasjon, og kapselen blir sletta når du avsluttar nettlesaren. Det blir heller lagra ingen informasjon på datamaskina di når du har avslutta nettlesaren. Vi samlar BERRE trafikkdata.

Informasjonskapslar (cookies)

Staten innkrevjingssentral sine nettsider bruker informasjonskapslar (cookies). Dette er ei lita fil med teikn som identifiserer nettlesaren din. Gjennom å lagre brukarinnstillingar og spore brukartrendar blir brukte informasjonskapslar til å forbetre kvaliteten på tenesta. Vi samlar data ved hjelp av coockier og innhaldet blir sendt vidare til Piwik som vi bruker som verktøy for å analysere dataa. Trafikkdata lagrar vi på eigne lokale servar og vi deler ikkje data med andre partar. IP-maskering er slått på når vi samlar data. Det betyr at delar av IP-adressa di ikkje blir lagra ved gjesting hos oss. Då blir det anonymisert kva maskin som er brukt på nettstaden vår og vi får inga nøyaktig geografisk plassering ut av data vi samlar.

Du kan sjølv stille inn nettlesaren din slik at den avviser coockies 

Nettlesaren din kan stillast inn slik at den avviser alle informasjonskapslar, eller slik at den varsel deg når ein informasjonskapsel blir send. Ver oppmerksam på at du ikkje vil få tilgang til alle tenestene på Statens nettsidene til innkrevjingssentralen dersom informasjonskapslar er slått av.

Kva trafikkdata samlar vi på?

•Mengd gjesting - kor mange gonger ei side er gjestingt av same brukar, eller nye brukarar.

•Tida du er inne på ei side - kor lang tid du bruker kan fortelje oss om vi må forbetre innhaldet på den sida. Er det veldig kort tid kan det bety at innhaldet er for vanskeleg å forstå eller ikkje inneheld det du trong.

•Søkjeord du bruker i søkjefeltet – søkjeorda kan fortelje oss kva du er interessert i å finne på nettstaden. Då freistar vi å gjere det du leiter etter lettare tilgjengeleg, eller opprette det som manglar.

•Flyten i tenester – bruker du ei teneste hos, som du og mange andre bryt undervegs, så må vi finne ut kvar i tenesta du bryt. Dette gjer vi for å sjå om det er noko feil i tenesta på den plassen, eller om språket eller utforminga kan bli betre.

•Bruker du mobil, PC eller nettbrett på nettstaden - denne hjelp oss til å forstå betre korleis vi kan byggje sidene slik at dei er lett og bruke.

Hovudmålet med å samle og analysere desse dataa er å gjere nettsidene mest mogeleg brukarvennleg og innehalde det du treng, og ikkje det vi trur du treng.

Eksterne lenkjer

Lenkjer på Statens innkrevjingssentral sine nettsider kan sende deg vidare til nettstader som er utanfor Statens innkrevjingssentral sin kontroll. Vi gjer oppmerksam på at desse nettstadene kan operere med andre reglar for personvern og tryggleik.

Innsynet til pressa og folket etter offentleglova

Hovudregelen etter offentleglova er at saksdokumenta til forvaltingsorgana er offentleg tilgjengelege. Di melding om innsyn til Statens innkrevjingssentral vil dermed også vere offentleg.

Staten sin innkrevjingssentral handterer likevel ein del dokument som inneheld opplysingar som er lagt teiing på. Desse blir unnateke offentlegheit.

Opphavsrett

Innhaldet på nettsidene er opphavsrettsleg verna og blir ått av Statens innkrevjingssentral. Kopiering, tilgjengeleggjering for folket og anna utnytting ut over det som følgjer av åndsverkslova og anna relevant lovgiving, er tillaten så lenge Statens innkrevjingssentral står som kjelde ved bruk.

Grafiske element og bilete er ikkje tillatne brukte utan skriftleg samtykke frå Statens innkrevjingssentral.

Ansvar ved feil, manglar og tilgang

Sjølv om Statens innkrevjingssentral kontinuerlege jobbar for at informasjonen på nettstaden skal vere korrekt, fullstendig og tilgjengeleg, kan vi likevel ikkje garantere at det til ei kvar tid er tilfelle.

Staten sin innkrevjingssentral tek ikkje på seg ansvaret dersom endringar i regelverk ikkje er blitt oppdaterte på nettstaden, skrivefeil eller for andre unøyaktigheiter eller utelatingar i informasjonen på nettstaden. Kvart forhold som måtte oppstå mellom Statens innkrevjingssentral og brukarane av sidene, blir regulert av norsk rett med verneting i Noreg.

Passord og sensitive opplysingar - ditt ansvar

Alle passord må lærast utanåt og du må aldri gi dei til verken politi, bank eller andre offentlege styresmakter. Du bør endre passord med jamne mellomrom. Send ikkje sensitive eller fortrulege opplysingar med e-post.

Ver forsiktig med å bruke ukjente datamaskiner når du loggar deg inn på Din side. Bruk av tenestene med innlogging gjorde frå nettcafé eller bibliotek må gjerast med stor varsemd.

Bruk av kredittkort.

Staten sin Innkrevingssentral validerer alle kredittkort via Nets, og Nets er ansvarleg for alle kredittkorttransaksjonar via Statens innkrevjingssentralen sin nettsider.

Når du betaler med kort blir det belasta eit gebyr på 40,- kr per transaksjon.