Personvernerklæring -
Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral ble i 2015 innlemmet i Skatteetaten.

Skatteetaten behandler personopplysninger som er nødvendige i forbindelse med gjennomføringen av lovpålagte oppgaver, blant annet for å kunne sikre et oppdatert folkeregister og at skatter og avgifter blir fastsatt og innbetalt på riktig måte. Dette støtter opp under Skatteetatens samfunnsoppdrag som er å sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet.

Vi behandler personopplysninger i ulike sammenhenger, for eksempel når vi samler inn opplysningene, registrerer dem, sammenstiller, lagrer eller utleverer dem.

Hvorfor behandler vi personopplysningene dine?

Skatteetaten behandler dine personopplysninger med hjemmel i lov for å utføre oppgaver som å
• sørge for et oppdatert folkeregister
• sikre at skatter og avgifter blir riktig fastsatt og innbetalt
• sikre at andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, som eksempel bøter og barnebidrag
• utføre veiledning og kontroll

Vi behandler også dine personopplysninger for andre oppgaver som hører under Skatteetatens virksomhet. Det kan være når vi for eksempel utarbeider egenstatistikk og analyserapporter, eller utleverer opplysninger til tredjeparter.


Hva er det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysningene dine?

Skatteetaten behandling av personopplysning er først og fremst hjemlet i lov. Det er som hovedregel ikke mulig å reservere seg mot slik behandling. Noen aktuelle lover er:
• Skatteforvaltningsloven
• Skattebetalingsloven
• Folkeregisterloven
• A-opplysningsloven
• MVA-loven
• Særavgiftsloven
• SI-loven
 

Hvor henter vi opplysningene fra?

Skatteetaten henter inn personopplysninger fra mange aktører, både private og offentlige. Eksempler inkluderer:
• andre offentlige etater, som for eksempel Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utlendingsdirektoratet (UDI), Brønnøysundregistrene og Tolletaten
• arbeidsgivere som rapporterer gjennom A-ordningen
• banker, forsikringsselskap, boligsameier, barnehager, frivillige organisasjoner
• opplysninger fra alle skattepliktige eller registrerte i Folkeregisteret
• utenlandske skattemyndigheter vi har en avtale med
 

Hvilke personopplysninger behandler vi?

Skatteetaten behandler personopplysninger som blant annet
• identitet (for eksempel navn, fødselsnummer, d-nummer, kjønn, statsborgerskap)
• oppholdssted og kontaktinformasjon (for eksempel postadresse, bostedsadresse, e-postadresse og telefonnummer)
• relasjoner til andre (for eksempel ektefelle, samboer, barn, sivilstatus)
• økonomiske forhold (for eksempel inntekt, pensjon, ytelser, formue, aksjeeierskap, gjeld, krav og misligholdte krav, eiendomseierskap)


Hvordan behandler vi personopplysningene dine?


Skatteetaten behandler personopplysningene dine i ulike registre og systemer. Her er noen eksempler på sentrale systemer og registre som Skatteetaten bruker:
• Folkeregisteret er et offentlig register over alle personer i Norge som har fått tildelt et d-nummer eller fødselsnummer. Registeret danner grunnlag for skatte- og valgmanntallet. Det er også grunnlaget for befolkningsstatistikken, som er viktig for planlegging av offentlige tjenester. Et korrekt folkeregister er en forutsetning for at alle borgere skal motta informasjon fra offentlige myndigheter, og at deres rettigheter og plikter blir ivaretatt.
• Skattekortsystemet brukes til produksjon av skattekort og saksbehandling av søknader om endring av skattekort gjennom året.
• IT-løsning for skatteregnskap og skatteinnkreving til stat og kommune. Systemet håndterer betalingsstrøm fra skattepliktig og arbeidsgivere. Systemet brukes av de kommunale skatteoppkreverne og medarbeidere i Skatteetaten.
• IT-løsning for skattemelding og skatteoppgjør er et sentralt system som brukes for skattemelding og fastsetting. Det inneholder informasjon om alle landets skattepliktige, og benyttes til manuell og automatisert behandling.
• IT-løsning for regnskap og innkreving av andre krav for stat, kommune eller privatpersoner. Systemet brukes av de det kreves inn på vegne av og enheten for slik innkreving i Skatteetaten.

Skatteetaten behandler personopplysningene dine både ved manuell og automatisert saksbehandling, det siste vil si uten at noen saksbehandlere faktiske har sett på saken. Dette gjelder for eksempel beregning av skatten din, ileggelse av tvangsmulkt og ved analyser for å bestemme hvem som skal tas ut i kontroll. Når slik automatisk saksbehandling påvirker deg i betydelig grad, har du rett til å kreve manuell behandling, klage på avgjørelsen og du kan alltid kreve innsyn i hvilke kriterier saksbehandlingen bygger på.


Hvem har tilgang til personopplysningene dine?

Ansatte i Skatteetaten skal kun behandle personopplysninger når det er nødvendig for oppgaveløsningen.
Behandling av opplysninger skjer innenfor strenge juridiske rammer. Disse skal sikre personvernet ved å gi forutsigbarhet i hvilke opplysninger som samles inn, hvem som får bruke dem og hva de kan brukes til. Alle medarbeidere har en streng taushetsplikt om formues- og inntektsforhold, samt andre økonomiske, bedriftsmessige og personlige forhold som de får adgang til i arbeidet.


Hvordan tar vi vare på personopplysningene dine?

 Skatteetaten forvalter store mengder personopplysninger, noe som stiller høye krav til sikkerhet. Etaten har etablert et eget styringssystem for å ivareta krav til informasjonssikkerhet. Dette omfatter blant annet fysisk sikkerhet, sikkerhet i IT-systemer, risikostyring og planer for kontinuitet, beredskap og krisehåndtering.

Når vi benytter oss av eksterne leverandører stiller vi tilsvarende strenge krav til sikkerhet, kontroll og dokumentasjon for å beskytte dine personopplysninger.

Hvem utleverer vi personopplysningene til?

Skatteetaten utleverer kun personopplysning og bare når det foreligger et lovlig grunnlag, blant annet til
• skatteoppkreverne
• offentlige etater
• private finansinstitusjoner
• forskning- og statistikkorganisasjoner
• utenlandske skattemyndigheter vi har en avtale med

Mange aktører henter personopplysninger fra folkeregisteret, for eksempel
• offentlige etater, for eksempel Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Utlendingsdirektoratet (UDI), Forsvaret, Lånekassen, Statens vegvesen, politi, namsmenn, brannvesen og ambulanse
• valgmyndighetene
• Statistisk sentralbyrå (SSB)
• banker og forsikringsselskaper
• ulike arbeidsgivere
• forskere

Hvor lenge oppbevarer vi personopplysningene dine?

Skatteetaten oppbevarer opplysninger så lenge det er nødvendig for å utføre våre lovpålagte oppgaver, og i samsvar med Skatteetatens regelverk. Opplysninger vil som hovedregel slettes når dette behovet faller bort, med mindre vi har en lovpålagt plikt til å oppbevare dem etter annet regelverk, som arkivloven.


Hvem er behandlingsansvarlig?

Skatteetaten ved Skattedirektøren er behandlingsansvarlig.


Hvilke rettigheter har du?

Innsyn
Du har rett til å få vite hvilke personopplysninger vi behandler om deg, og du har rett til å få en kopi av personopplysningene vi har registrert. Hvis du ber om et innsyn kan du blant annet få svar på:
• hvor dine personopplysninger er hentet fra
• hvilke formål (oppgaver) vi behandler dine personopplysninger for 
• om personopplysningene er blitt gitt videre og til hvem


Unntak fra innsynsretten
Vi kan i enkelte tilfeller nekte deg innsyn dersom dette er nødvendig og vilkårene for det er oppfylt, for eksempel av hensyn til avdekking av brudd på skattelovgivning eller av hensyn til vern av andre personer.


Retting av feil
Hvis du oppdager at Skatteetaten har registrert uriktige, utdaterte eller ufullstendige opplysninger om deg, har du rett til å få disse rettet eller oppdatert. 
Dersom skattekortet ditt er feil, kan du selv endre det her.  (https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattekort/endre/)
For å rette feil i folkeregisteret, se mer informasjon her.  (https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/melding-om-avvik-i-folkeregisteret/)
Hvis retting av feil gjelder opplysninger som er sendt inn av andre, må henvendelser om feil rettes til kilden, som for eksempel din arbeidsgiver. Gjelder det feil fra din arbeidsgiver, kan du her be om et innsyn i A-ordningen, hvor du vil få vite hvilke opplysninger arbeidsgiveren din har sendt oss.


Mulighet til å klage
Hvis du mener at Skatteetaten behandler dine personopplysninger i strid med regelverket, kan du sende inn en klage. Du finner mer informasjon om klageadgangen på
(https://www.skatteetaten.no/kontakt/klage/)

 

Om behandling av personopplysninger på sismo.no

Trafikklogging

Statens innkrevingssentral innhenter besøksstatistikk (trafikkdata) for sine nettsider. Opplysningene benyttes kun i forbindelse med driften og videreutvikling av nettsidene.

Hvilke data samler vi IKKE på?

Det samles ikke inn personlig informasjon, og kapselen slettes når du avslutter nettleseren. Det lagres heller ingen informasjon på din datamaskin når du har avsluttet nettleseren. Vi samler KUN trafikkdata.

Informasjonskapsler (cookies)

Statens innkrevingssentrals nettsider bruker informasjonskapsler (cookies). Dette er en liten fil med tegn som identifiserer nettleseren din. Gjennom å lagre brukerinnstillinger og spore brukertrender brukes informasjonskapsler til å forbedre kvaliteten på tjenesten. Vi samler data ved hjelp av coockier og innholdet sendes videre til Piwik som vi bruker som verktøy for å analysere dataene. Trafikkdatene lagrer vi på egen lokal server og vi deler ikke dataene med andre parter. IP-maskering er slått på når vi samler disse dataene. Det betyr at deler av IP-adressen din ikke lagres ved besøk hos oss. Da anonymiseres det hvilken maskin som er brukt på vårt nettsted og vi får ingen nøyaktig geografisk plassering ut av dataene vi samler.

Du kan selv stille inn nettleseren din slik at den avviser coockies
Nettleseren din kan stilles inn slik at den avviser alle informasjonskapsler, eller slik at den varsler deg når en informasjonskapsel sendes. Vær oppmerksom på at du ikke vil få tilgang til alle tjenestene på Statens innkrevingssentrals nettsider hvis informasjonskapsler er deaktivert.

Hvilke trafikkdata samler vi på?

  • Antall besøk - hvor mange ganger en side er besøkt av samme bruker, eller nye brukere.
  • Tiden du er inne på en side - hvor lang tid du bruker kan fortelle oss om vi må forbedre innholdet på den siden. Er det veldig kort tid kan det bety at innholdet er for vanskelig å forstå eller ikke inneholder det du trengte.
  • Søkeord du bruker i søkefeltet – søkeordene kan fortelle oss hva du er interessert i å finne på våre sider. Da forsøker vi å gjøre det du leter etter lettere tilgjengelig, eller opprette det som mangler.
  • Flyten i tjenester – bruker du en tjeneste hos, som du og mange andre avbryter underveis, så må vi finne ut hvor i tjenesten du avbryter. Dette gjør vi for å se om det er noe feil i tjenesten på den plassen, eller om språket eller utformingen kan bli bedre.
  • Bruker du mobil, PC eller nettbrett på nettstedet - dette hjelper oss til å forstå bedre hvordan vi kan bygge sidene slik at de er lett og bruke.

Hovedmålet med å samle og analysere disse dataene er å gjøre nettsidene mest mulig brukervennlig og inneholde det du trenger, og ikke det vi tror du trenger.

Eksterne lenker

Lenker på Statens innkrevingssentral sine nettsider kan sende deg videre til nettsteder som er utenfor Statens innkrevingssentral sin kontroll. Vi gjør oppmerksom på at disse nettstedene kan operere med andre regler for personvern og sikkerhet.

Pressens og allmennhetens innsyn etter offentlighetsloven

Hovedregelen etter offentlighetsloven er at forvaltningsorganers saksdokumenter er offentlig tilgjengelige. Din henvendelse til Statens innkrevingssentral vil dermed også være offentlig.

Statens innkrevingssentral håndterer imidlertid en del dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger. Disse blir unntatt offentligheten.

Opphavsrett

Innholdet på nettsidene er opphavsrettslig beskyttet og eies av Statens innkrevingssentral. Kopiering, tilgjengeliggjøring for allmennheten og annen utnyttelse utover det som følger av åndsverksloven og annen relevant lovgivning, er tillatt så lenge Statens innkrevingssentral oppgis som kilde ved bruk.

Grafiske elementer og bilder er ikke tillatt brukt uten skriftlig samtykke fra Statens innkrevingssentral.

Ansvar ved feil, mangler og tilgjengelighet

Selv om Statens innkrevingssentral kontinuerlig jobber for at informasjonen på nettstedet skal være korrekt, fullstendig og tilgjengelig, kan vi likevel ikke garantere at det til en hver tid er tilfelle.

Statens innkrevingssentral tar ikke på seg ansvaret dersom endringer i regelverk ikke er blitt oppdatert på nettstedet, skrivefeil eller for andre unøyaktigheter eller utelatelser i informasjonen på nettstedet. Ethvert forhold som måtte oppstå mellom Statens innkrevingssentral og brukerne av sidene, reguleres av norsk rett med verneting i Norge.

Passord og sensitive opplysninger - ditt ansvar

Alle passord må læres utenat og må aldri oppgis verken til politi, bank eller andre offentlige myndigheter. Du bør endre passord med jevne mellomrom. Send ikke sensitive eller fortrolige opplysninger med e-post.

Vær forsiktig med å bruke ukjente datamaskiner når du logger deg inn på Din side. Bruk av tjenestene med innlogging gjort fra nettcafé eller bibliotek må gjøres med stor varsomhet.

Bruk av kredittkort

Statens Innkrevingssentral validerer alle kredittkort via Nets, og Nets er ansvarlig for alle kredittkorttransaksjoner via Statens innkrevingssentrals nettsider.